Hjem

Mitt første år med banesykkel

La meg begynne med og si dette blir skrevet av samme mann som for lenge siden leverte en norsk stil som skulle handle om en fotball kamp han aldri ville glemme med "Kampen avlyst grunnet regnvær" så det vil bli skrivefeil, avsnitt som vil få deg til og lure hva pokker jeg prater om osv.

Skreblet ned en søndag for og ha noe og finne på...

Skal ikke gå mellom alle banedager og hendelser men en liten oppsummering av året må jo til.

 

Jeg hadde faktisk ikke lyst på banesykkel for et år siden, så ikke poenget med å kjøpe noe jeg ville bruke 2-3 ganger i året og jeg hadde det mer enn bra nok bare ved og hoppe rundt på landeveien.

Motvillig lot jeg meg overtale til og kjøpe meg en etter min samboer Monica kjøpte seg en Ducati 848 og en kamerat som maste høl i hue på meg (hei Steffen) for og bli med på en ukes tur til Cartagena, Spania med Racing4Fun og da vær det gjort, den uken forandret mitt syn på alt jeg trodde jeg viste om denne sporten, et helt fantastisk opplegg med mer kjøring enn min gamle kropp greide og gjennomføre.

Har jo hørt om slike turer før men at det skulle bli SÅ mye kjøring at jeg måtte stå over et pass per dag siden jeg rett og slett ikke orket alle ville jeg aldri trodd.

Skal ikke gå imellom alt vi fikk oppleve der men vil se en ting, tror du at du har det gøy på "skogen" en helg prøv dette, 6 måneder igjen til neste tur og jeg har allerede reisefeber, det kan bare ikke sammenlignes, bare helt sykt morro!!

 

"Trenger jo ikke bli så dyrt"

 

I mitt hodet sa jeg vel til meg selv "ja ja, trenger jo bare en sykkel, trenger jo ikke bli så dyrt".

Kast den tanken ut av hodet med en gang, sier IKKE du må ha 100.000 i budsjett men ta mitt ord på det, det VIL bli dyrere en du trodde på forhånd spesielt hvis du blir bitt av basillen slik jeg har blitt, utrolig mye du faktisk må ha, men ennå verre er det når du tror du har alt så kan jeg garantere at på neste banedag er det en eller annen som dukker opp med noe "kult" eller "kjekt og ha" som 14 dager senere står i din garasje og du ikke er helt sikker på hvordan den kom dit.

Dekk dekk og mer dekk, fortere du kjører, fortere sliter dekkene, duh, jeg har de siste månedene prøvd et dekk som heter Dunlop D211 (takk nok en gang til Racing4Fun), halve prisen av versting dekkene og kan anbefale de på det sterkeste, har faktisk ikke hatt et forhjuls slipp siden jeg gikk over til de, sluppet litt bak nå og da men det er 100% han idioten som sitter oppå sykkelen som tror han er bedre enn han egentlig er.

Du kan få en ferdig rigget perfekt begynner banesykkel til 30.000, jeg personlig kjører en cbr1000rr jeg har montert quickshift men ellers 100% original jeg ga 40.000 for (mer om den senere).

 

Komme i gang

 

Dette avsnittet vil nok bli litt negativt men DETTE ER MIN!! PERSONLIGE MENING INGEN ANDRES!!.

Ok, du har fått deg sykkel, reise og kjøre da? Nop, ikke så enkelt i kjære Norge nei.

Da jeg begynte og spørre rundt om hva slags lisens jeg trengte fikk jeg som svar at det er bare en jeg kan ta, siden dette hørtes idiotisk ut siden jeg ikke skulle kjøre noen løp begynte jeg og spørre litt rundt, får og si det slik kidsa sier OMG!!! det er fler meninger om dette en det er land i verden tror jeg. Jeg ble så drit lei av ting at det ble en prinsipp sak for meg og få kjørt uten den forbaska lisensen i år.

Det er en lisens som kalles Rekrutteringslisens, som har en varighet på 1 år, den kostet i år 380kr. Den fungere stort sett på alle banedager, men igjen er det noen som gjør som de vil og ikke godtar denne, så jeg har bare holdt meg unna de banedager de har arrangert, vil ikke gå ut med navn men kontakt meg gjerne.

Denne varer jo bare et år så neste år må jeg bare ta den dessverre, det som idiotisk er hvis jeg ikke skal kjøre noen løp (ikke bestemt meg ennå) så må jeg ha samme lisensen som løps kjørere må ha, 100% samme kurset.

Skjønner ikke hva de har tenkt på når de har laget disse reglene, har selvsagt mast litt om dette også men får bare tilbake "det er for din egen sikkerhet".

Jeg har sett på hva du .... kuer meg for og bruke ordet lærer føler jeg....ok...lærer på dette kurset og kan vel ikke si jeg kommer til og lære så fordømte mye....(pust iiinnnn pust uuuuttt)

NMF (Norges motorsport forbund) er null hjelp (se ubrukelig), kontakt andre sjåfører/klubber hvis det er noe du lurer på.

NMF skal ha en ting, det finnes faktisk en sms tjeneste for endags lisens, den er... vel kunne vært genial for mennesker some bare er på bane nå og ta, men ingen bruker den, hvorfor? Ingen aning.....

 

Sosiale/miljø

 

Jeg har kjørt sykkel i 20, med noen pauser nå og da, bra miljø på gata men det jeg har opplevd i bane miljøet hadde jeg aldri forventet.

Det startet vel når Monica la sin splitter nye gate Ducati 848 is asfalten på våler under Ducati weekend 2014, har aldri sett en sykkel bli satt iorden på den tiden, hjelpfulle mennesker kom løpende med deler og verktøy, sykkelen sto faktisk kjøreklar FØR Monica kom tilbake fra legesjekk så det var bare og hoppe på og forsette kjøring, en helt fantastisk gjeng!!

Jeg selv smakte på grusen i Cartagena men etter hjelp fra ALLE sto jeg klar igjen neste dag.

Bli ikke overrasket hvis det kommer en helt ukjent person bort og tilbyr deg råd om oppsett, sporvalg under kjøring ect.

Jeg spurte ikke så mye til og begynne med men nå hvis det er noe jeg lurer på kan jeg bare gå rett bort til nesten hvem som helst og spørre, har de aldri sett meg kjøre før blir de med meg noen runder bak for og så ta en "pep talk" i depoet etterpå.

Jeg har vært innom mange idretter, foreninger, klubber opp mellom årene men tror nok ikke jeg kunne gått bort til en konkurrent av meg selv og spurt om hjelp til og bli bedre og få et "ja jøss det fikser vi" tilbake.

Du føler faktisk at du kjenner alle som er der selv om du aldri har pratet med noen av de før. Selvsagt finner du unntak her som alle andre steder men de er så sjeldne at det ikke engang er verdt og nevne. Så trenger du noe, spør naboen, har han/hun det ikke kjenner han/hun noen som har.

 

On The Track

 

Nok en overraskelse ventet meg de første gangene jeg var på bane.

Har alltid trodd jeg ville kjørt raskt på bane men til min store overraskelse ble jeg kjørt fra av mennesker på 50+ med vommen godt plantet oppå tanken og kneet stappet så hardt ned i asfalten at jeg trodde knepuckene ville komme flagrende når som helst, de kjører FORT.

Eneste problemet jeg ser er de store fartsforskjellene det er i gruppene, men dette er ikke til og unngå, alle arrangørene jeg har kjørt med håndterer dette meget godt der de flytter de som er for raske for sin gruppe opp og de som det går litt tregt for ned, så lenge du har hodet med deg er ikke dette noe særlig problem, mer enn plass nok til alle.

Så var det disse tidene da, jeg startet med og blåse i hva slags tider jeg kjørte på, men etterhvert blir du nysjerrig, plutselig sitter du godt gjemt bak en container eller et avlukke på en eller annen toalett og leter vilt etter tidene dine.

Som skrevet er dette mitt første år med banesykkel og selv om jeg har vært på mange banedager med gatesykkelen har vel tider aldri betydd så mye some de gjør nå om dagen.

Utrolig gøy og ta store jafs av din egen personlige bestetid om gangen, men etterhvert stopper det, du kjører kanskje til og med saktere for hvert pass, skjønner ikke hvorfor, føle hele dagen er bortkasta, da sitter det plutselig, uten at du er helt klar over hvordan har du nok en gang senket tiden din. Veien fra himmel til helvete her er meget kort.

Perse på lørdag for og kun skrape sykkelen opp fra grusen søndag er faktisk ganske normalt.

Det er her jeg er nå, sitter litt på gjerdet og lurer på hva jeg skal finne på neste år, er storfornøyd med og ha kommet meg ned på 1.35.4 på rudskogen på en original 1000 uten noe som helst form for sporkjøring eller coaching, bare lyttet til råd fra Jarle i Racing4Fun og de som kjører aktivt, de vet ikke jeg står på hjørnet og smuglytter....

Men føler selv jeg mangler minimum 2 sekunder før det i det hele tatt skal være noe poeng og slenge meg med, i en alder av 43 så kan jeg ikke akkurat skynde meg langsomt.

Vent litt nå lyver jeg, jeg hadde faktisk litt coaching på Cartagena, fikk en mann ved navn Svend Johnsen en 7-8 runder.

Forbedret meg med 5 sekunder kun pga av han, det sier jo litt om hvor mye coaching KAN gjøre.

 

Hva nå.......

 

Jeg har hatt et helt sinnssykt år når det gjelder motorsykkel kjøring, fra og eie sykler som stort sett har gått mer på bakhjulet (unnskyld Truls, hehe) enn på 2 hjul, til og gå og telle dager til neste banedag.

Spesielt tusen takk til Per Jensen, Anne Swang, Lars Harkestad, Jarle R. Sæther og Ronny Vold (sikkert glemt noen) som ble bombardert med med dumme spørsmål de første månedene, alltid bare hyggelige svar og få. Også til alle medlemmene av Desmodromene (Ducati Klubben) makan til hjelpsom gjeng skal man lete lenge etter.

Gate kjøring foregår stort sett med musikk i ørene, lettere hengslengt over tanken mens jeg tenker på hvordan jeg kan bli raskere på "skogen"

Men nå er det slutt for i år og hodet sier en ting mens hjertet sier noe helt annet.

Skal innrømme det er moro og kjøre såpass fort på en 95% original sykkel, og vet jo sykkelen er helt sikkert god for 1.30 blank men konkurranse instinktet i meg sier med oppgraderinger eller bytte av sykkel vil få meg dit fortere, men det koster.....

Gå ned til en 600 ville også helt sikkert være lurt for og lære svingteknikk bedre, men tror jeg vil savne kicket jeg får av en 1000 sykkel, kjempe med og holde kontroll på sykkelen er jo nesten halve moroa for meg.

Vet jo det mer rolig jeg kjører, det fortere går det, men vil det bli for kjedelig for meg, FOR forutsigbart, liten til ingen sjans bakhjulsslipp, wobble osv. Jeg ELSKER når sykkelen prøver og kaste meg av opp fra T2 på Rudskogen, bite seg fast og holde stram wire mens sykkelen rister vilt under deg, høre motoren skrike vilt pga bakhjulsslipp er helt fantastisk følse (tror jeg trenger psykologisk hjelp)

Så mitt store problem for og kalle det det de neste ukene blir om jeg er villig til og gi opp den følsen, for traction control, rytme, og reparasjoner av samme øvelser om og om igjen, selv om jeg vet det er et sykt kick og kjøre løp så kan det fort bli litt for seriøst for meg.

Per i dag heller jeg mot og selge min for en ferdig rigget 1000, kostnadene for og oppgradere min egen vil rett og slett bli for store, selv om hodet skriker 600......

Skal gi meg selv en måned eller to og gruble, akkurat nå har jeg rett og slett ikke peiling hva jeg gjør.

Har også lyst til og involvere meg mer i sporten, mye håpløse regler som må følges, slik ting er i dag, med et NMF som sitter der og styrer vil Norge aldri se noen RR sjåførere i verdens toppen, noe som gjør det Ole Bjørn Plassen har prestert de siste årene bare ennå mer imponerende.

Hvem vet, med det nye anlegget som kommer kan jo ting forandre seg litt.

Thats all folks, trøtt og legge tid, for sikkert ikke sove på de 2 månedene jeg har gitt meg selv til og finne ut av ting pga grubling men men....